Fantasifull 3D-printet robotdrone til TV-produksjon

Den svenske skuespiller og illustratør Mikael Riesebeck oppdaget fordelene med additiv produksjon og brukte 3D-printede deler til en robotdrone. Roboten er en del av alle effektene til en barneproduksjon som skal vises på svensk TV i løpet av våren.

MIRART Production ble grunnlagt i 2001 av den svenske skuespilleren og illustratøren Mikael Riesebeck. Mikael er kjent fra blant annet scenen på Vallarnas Friluftsteater i Sverige, hvor han spilte i flere sesonger sammen med komikerne Stefan og Krister.

Interessen for illustrasjon og bilder fikk han allerede som barn da tegneblokken ble fylt med nisser, troll og science fiction figurer. Som voksen gikk interessen etter hvert over i skuespill og det kunstneriske ble mer en hobby.

Mikaels første kreative jobb hvor han fikk arbeide med miljøredigering, ble i barneprogrammet Jonson og Pipen som startet produksjonen i 2005. Der spilte han rollen som Pipen og var også ansvarlig for spesialeffektene.

Flere produksjonsselskap begynte å ta kontakt og Mikael fikk flere muligheter til å lage miljøredigeringer for både TV-serier og julekalendere. I 2020 lagde Mikael humorserien Kurt og Lang sammen med Art och Bob. Kort tid etter siste innspilling, i januar 2021, kom en forespørsel fra Art och Bob om å skape alle effektene til en barneproduksjon.

Oppdraget til barneproduksjonen handlet egentlig om å skape en hel fremtidsby med alt fra lasere til stengsel. Jeg fant inspirasjon fra Simon Stålhagen der 80-tallet møter fremtiden.

— Mikael Riesebeck, skuespiller og illustratør.

Fremtidsbyen med en flygende robot

Mikael fikk instruksjoner på hvordan byen skulle være oppbygd og at i visse scener av serien skulle en robot figurere. Mikael satte i gang med å lage flere ulike blyantskisser som han viste til en regissør ved Art och Bob. Valget falt på en spesiell figur som regissøren ønsket en fargeskisse av. Da produksjonen hadde sett robotens fargeskala, som er hentet fra flere steder i serien, bestemte de seg.

Mikael og teamet gikk gjennom spesifikke scener der roboten skulle være synlig, de tegnet opp kamerainnstillinger, storyboard og hvordan objektet skulle håndteres i kameraene.

Det dreier seg om mange detaljer, som nærbilder, hvordan roboten skal fly og så videre. Etter en stund innså jeg at det ville bli en ganske stillestående og statisk filmtaging av roboten. Så kom ideen om at jeg kunne bruke en fysisk gjenstand som kunne filmes ute i riktig lys.

— Mikael Riesebeck, skuespiller og illustratør.

Vanskelige geometrier for tradisjonelle produksjonsmetoder

Vanligvis når Mikael har bygd fysiske objekter for produksjoner, har det vært mer kantete modeller slik at de har kunnet lages i papp. Men denne figuren hadde vanskeligere geometri og runde former.

Plutselig fikk jeg litt panikk, hvordan skulle jeg klare å bygge alle de runde formene. Dette var plutselig blitt en umulig kreasjon å få ut som et fysisk objekt. Men så var det en dag jeg satt og så på dokumentaren The Mandalorian. Jeg fikk øynene opp for 3D-printing, og der og da kunne jeg se løsningen på problemet.

— Mikael Riesebeck, skuespiller og illustratør.

3D-printing ble redningen

Mikael hadde aldri tidligere tenkt at 3D-printing kunne være et verktøy for hans kreasjoner.

Jeg hadde i prinsippet ingen anelse om 3D-printing fra før og hva som i det hele tatt var mulig. Så kom jeg i kontakt med Protech som tilbød seg å hjelpe meg. Jeg satte i gang med å bygge og modellere geometrien etter skissene mine i 3D-programmet Lightwave. Det tok meg omtrent fire dager å sette sammen roboten før jeg kunne sende den til produksjon hos Protech. Arbeidsprosessen ble bedre og mer morsom enn det jeg hadde forventet fordi man fikk ut komplette deler.

— Mikael Riesebeck, skuespiller og illustratør.

Detaljert etterarbeid

Etterarbeidet med delene bestod i å spraysparkle, pusse, spraysparkle og pusse igjen før det var tid for kitbashing. Kitbashing er en gammel teknikk som brukes i gamle romfilmer som f.eks. Star Wars hvor man tar deler fra byggesettene for å legge til flere detaljer og størrelser. Til akkurat denne roboten fikk Mikael tak i et byggesett med et russisk militærkjøretøy og robotens store øye er laget av en halv pingpongball.

Jeg hadde modellert roboten annerledes hvis jeg hadde visst hva man kan gjøre med 3D-printing og hvilken høyoppløsning som finnes, sier Mikael. Det er så utrolig kult at man kan få ut hva som helst i så høy oppløsning. Man blir inspirert og ivrig etter å ta det et steg videre. Det har vært så gøy å gå fra en idé, til så å kunne følge reisen videre med å realisere roboten med 3D-printing.

— Mikael Riesebeck, skuespiller og illustratør.

En annen verdi i fysiske gjenstander

TV-budsjetter kan som kjent være magre. Hadde ikke Mikael kunnet printe ut roboten med en 3D-printer, hadde han måttet vurdert å gi jobben videre til en 3D-grafiker, noe som ville ha tært på lommeboken.

Roboten ville nok antageligvis ha blitt en 3D-animert effekt i stedet og de økonomiske forutsetningene hadde vært annerledes. Uten 3D-printteknologi hadde jeg aldri klart å skape et fysisk objekt. Og det er jo noe spesielt med fysiske gjenstander, man kan ta på dem og det er det stor verdi i.

— Mikael Riesebeck, skuespiller og illustratør.

Produsenten selv på Art och Bob hadde ingen høye forventninger med tanke på det lave budsjettet. De trodde at man skulle kjøpe en drone og deretter sette på diverse applikasjoner for å få det til å se ut som en flygende robot.

Hvis Mikael får et nytt prosjekt, vil han definitivt kjøre 3D-printing igjen.

De store delene er laget i ABS med Fortus 450 og robotens ansikt med Stratasys J55. Totalt tok det ca. 14 arbeidsdager fra idé til ferdig konstruksjon.